Beliggenhet og ikke minst det å ha lest mye fint og positivt om stedet fikk meg til å ta turen innom. Ingenting skuffet! Jeg var vel den eneste ikke fast besøkende, og kunne velge og vrake mellom flere fine plasser. Beskjedent tør jeg kanskje påstå at jeg hadde kongeplassen – ihvertfall var jeg kongen på haugen om ikke annet. Traff en hyggelig svenske som hadde vært fastliggende i nærmere 30. år – bosatt nord for Stockholm. Der var det bare positive ord å høre om plassen.
Korsnes Camping ligger på Frosta, innerst i Trondheimsfjorden. Dette er en av vel 7 campingplasser liggende på Frosta – som til sammen har nærmere 1.000 fastliggerplasser i en kommune med rundt 2.500 innbyggere. I tillegg kommer alle besøkende med campingvogner og bobiler.
Liker du å fiske, er Frosta absolutt et sted å stoppe. Sei, hyse eller torsk kan du regne med å få fanget. Selv rakk jeg ikke prøve dette i denne omgang. Skulle det klø i golf hånden, så har campingplassen en 6 hulls bane for de som føler behovet for å slå et slag eller to. Campingplassen har også et flott sanitæranlegg – bare husk mynter skulle du ha behov for å bruke dusjen.
Siden jeg kom såpass tidlig på dagen, fikk jeg også litt tid til å utforske deler av Frosta, takket være elsykkel lånt ut gratis av min tidligere gymlærer og entertainer. Skal du kjøpe sykkel eller elsykkel – sjekk ut Kristiansand sykkelsenter – her får du både god service og kvalitet.
Svein Bergheim – primus motor for mange arrangementer under bla Tour de France, Holmenkollen mm. Forøvrig medlem av Norsk Bobilforening og daglig leder av Kristiansand sykkelsenter. Sykkelen bærer navnet til sin kone.
Sykkelturen gikk helt ut til klostergården Tautra. Her fikk jeg kjøpt øl fra det lokale bryggeriet – anbefales! I tillegg til å se på gamle ruiner fra klosteret som er delvis under rehabilitering. Dette er restene av et Cistercienser kloster antatt grunnlagt i år 1207 av munker fra Lysekloster ved Bergen. Det var i drift frem til 1537 da klostervesenet ble avskaffet i Danmark og Norge i forbindelse med reformasjonen. Klosteret hadde da lenge lidd under dårlig ledelse og påvirkning av politisk uro. Ruinene er restene av klosterkirken, som var et mektig byggverk med utvendige mål 36,5 x 13,5 m, og en antatt mønehøyde på ca. 14 m. Kirkerommet hadde ikke hvelv, men åpne takstoler, og mange vinduer som må ha gitt et lyst inntrykk. Kirken var tradisjonelt orientert med lengdeaksen i øst/vestretning. Anlegget ble etter hvert sterkt ødelagt og redusert, ved at det ble brukt som steinbrudd for fjøsmurer og festningsbygging i Trondheim.
Klosterruinene ble i 1846 gitt som gave til Fortidsminneforeningen. I 1879 ble det foretatt utgravinger sør for kirken. Det ble funnet spor av trebygninger bygd omkring en klostergård. Øst og sydøst for disse ble det funnet fundamenter for store steinbygninger. Du kan lese mer her: Tautraklosteret og Klostergården Tautra . Anbefaler også å lese mer om Frosta her: Besøk Frosta. Det kan nevnes at Tautra har en fantastisk og rikt fugleliv – hvor mange fugleinteresserte kommer på besøk. Området er også vernet.
Når du først befinner deg på Frosta – må du også ta en tur innom Frostatinget. Norges første lovbok stammer fra her, i tillegg til å være en av 4 lagting under middelalderen.
Jeg vurderte å parkere på Øra bobilcamp, men valgte campingplass i denne omgang. Men tok et besøk innom – siden den ligger på veien over til Tautra. En absolutt fin plass. Under sykkelturen tilbake slo jeg av en kort prat med eier Harald Øren som var i sitt vanlige ess med å legge litt stein og arbeide på området. Han kunne stolt skryte over hvor fint det var blitt, og ikke minst hvor mye penger som er brukt – veldig fornøyd med at plassen brukes. Det finnes ved siden av plassen en dansesal som flittig er i bruk. Plassen er vinteråpent for de som skulle ha ønske om en tur innom.
Ca 28 km ble turen t/r. Noen opp og nedoverbakker, men med elsykkel går turen fint unna. På veien passerer du også flere lokale gårdsbutikker som kan være verdt et besøk innom. Når du først er på disse traktene, vil jeg også anbefale Den Gyldne Omvei litt lenger sør – og ikke minst ta en tur innom Berg gård for akevittsmaking. Det var dog stengt da jeg skulle passere, i tillegg til at tiden var et et hinder.
