Denne gangen var vi 20 biler som reiste ned til Rüdesheim, d.v.s. 16 av dem startet turen i Lübeck. Her hadde jeg bestilt plass for en overnatting og plass i restauranten til 31 personer. Det ble en hyggelig kveld, med deilig mat fra en fyldig buffe og godt drikke. Vi ble kjent med hverandre og kunne diskutere så mangt.
Dagen etter gikk turen til Göttingen, nei, vi kjørte ikke konvoi, selv om vi hadde planlagt det: Tre ganger fem biler med et kvarter imellom. Gruppene laget seg selv og alle kom vel fram til Göttingen. Her kunne jeg ikke bestille plass, men også det ordnet seg.
Den 13. september kom vi alle til Rüdesheim, noen var allerede kommet, og vi ble anvist plass av verten, nokså langt bak på Campingplassen, der var ganske fullt. Plassen var veldig fin, og vi hadde det nokså romslig rundt oss. En sykkeltur langs Rhinen var fristende.
Som så mange ganger før, hadde vi et lite informasjonsmøte torsdag, før alle gjorde det de ville. Rüdesheim har en del å by på. Middagen kl 18 var på et nytt sted. «Slottet» som vi så mange ganger før har besøkt, hadde «Ruhetag», m.a.o. det var stengt. Jeg husker at jeg fikk helt panikk under planlegging i januar. Alternativet ble «Der Drosselhof», som skulle vise seg å være et like godt valg. Stedet lå også i Drosselgata, bare noen hus lengre opp. Her ble vi godt mottatt og fikk god service. Hovmesteren tok seg godt av oss. Bevertningen var god og stemningen på topp. Det ble delt ut en snaps til hver med beskjed om å vente, så ropte hovmesteren etter sitt glass. Det viste seg å være et kjempestort vinglass. Han fikk bare litt oppi. En stor gruppe Amerikanere holdt til ved siden av oss, og da musikken spilte dansemusikk, oppfordret hovmesteren til dans. Det tok helt av da sangen YMCA ble spilt. Amerikanerne forsvant inn i et annet rom for å smake på Rüdesheimer kaffe. Vi laget en polonese der mange hang seg på, vi skulle bare ikke ha danset oss inn i salen med amerikanerne. Men de tok det sporty og syntes det var moro. De låste døren etterpå. Vi hadde en fin kveld og vandret tilbake til bilene.
Fredag: Som i fjor: Rüdesheim er omgitt av vinfjell, og vi ble hentet fra campingplassen av det lille toget som tok oss med en runde til byen og til vinmarkene. Toget kjørte oss rett til vinbonden for vinsmaking. Han presenterte tre typer hvitvin: tørr, halvtørr og søt. Hans foredrag om vin og vinlaging var morsomt og utløste mye latter. I år måtte jeg ikke oversette, vi var i et mindre lokale og alle forsto tysk. Mange kjøpte vin direkte på stedet, og vinbonden leverte den til campingplassen dagen etter.
Lørdag: Planen var å besøke Asbach-fabrikken (tysk Cognac, kalt Weinbrand). Gründeren Hugo Asbach startet sitt verk i 1892 i Rüdesheim, da var han bare 24 år gammel. Håndverket hadde han lært i Cognac-fabrikken i Frankrike. Heller ikke i år kunne de ta imot oss, det var for mange besøkende, men alle fikk en liten smak likevel. Kvelden kom og spenningen steg, vi gjorde oss klare til den store hendingen: Rhinen i flammer. Etter en liten spasertur møtte vi fram på Pier 8 der båten vår lå. Jeg delte ut «Praliner» til damene. Dette var sjokolade fylt med Asbach Uralt. I tidligere tider fikk ikke damene lov til å drikke alkohol, dette var en smart måte å unngå forbudet på. Mannskapet på båten vår var klare til å ta imot oss. Båten er oppkalt etter elveguden Rhenus. Rhinen (Renus, gallisk) var grensen mellom Romerne og Germanerne. Det var god stemning ved bordene. I år hadde de en diskjockey som hadde med seg flere kofferter med CD-plater. Det ble variert musikk. Etter god mat og drikke, ble det innbudt til dans. Sakte, men sikkert ble det mørkere ute, men før det kunne vi beundre mange fine borger både høyt oppe i bergsiden og noen på en øy midt i elven. Lorelei gled sakte forbi, og vi så forgjeves etter den skjønne jomfru som kjemmet sitt gylne hår. I gamle dager senket hun mange skip ved å distrahere skipperne ved å blende dem med sitt hår. Nå var tiden kommet til det store fyrverkeriet. Å beskrive dette synet og dette fargesprakende, litt bråkete skuespillet, er ikke mulig for meg. Mange båter var samlet i St. Goar, og en hørte jubel fra både båtene og fra land. Mange stod på dekk og beundret det hele, i nesten en hel time. Noen var innom baren for påfyll. Vi var tilbake i Rüdesheim ca. kl. 00.30 og kunne glade og fornøyde rusle til campingen.
Søndag: Dette var avskjedens dag, og litt om litt hadde de fleste forlatt campingen. Jeg vil takke alle for et hyggelig samvær og ønsker en fin bobilhøst. Dette var den siste turen til Rhinen for min del, og jeg vil takke alle som har vært med i de åra jeg har holdt på.
Tekst og Bilder 174 Adrone
Reisebrev fra medlemsbladet Bobilen nr. 229
